Refleksjoner rundt ”10 ting eg trur eg har tenkt på når det gjeld å skriva for ungar og unge” av Bjørn Sortland

Unge er også en veldig variert målgruppe, og det er viktig å ta barnet på alvor. Som forfatter bør man ikke skriv ”ovenfra og ned”.  Vi er forskjellige og trenger derfor varierte temaer og ulike skrivemåter.  Ungdomslitteratur bør ikke alltid handle om overdreven ungdomsproblematikk, hvor man får en ”her er problemet” og ”her er løsningen”. En overdramtisering kan hemme den nødvendige og viktige identifiseringen hos leseren. Naturlighet er sentralt, og dette skapes ofte gjennom at du skriver om det som interesserer deg. Unge liker ofte det samme som voksne.

Hvor mye skal det fysiske og utseendemessige i boka ha å si? For noen vil en tynnere bok, med et fargesprakende omslag være mer attraktivt enn en tykkere bok med høyere kunstneriske kvaliteter. Egentlig er det fysiske intetsigende om hvor vidt boka er god eller ikke. Passer den meg? I seg selv er dette en annen debatt. Bør man skrive for seg selv? Eller skal man stadig streve etter å nå leserne ved å ha ”freshe” covere?

Spenning er viktig i ungdomslitteratur, og kan finnes på to plan. Man kan oppleve spenning gjennom at handlingen er spennende, også kan man oppleve spenning gjennom en følelse som skapes inni leseren. Tenker gutter og jenter forskjellig om hva spenning er? Bør man som forfatter kombinere disse? Kan bli veldig melodramatisk hvis man har veldig mye av begge to.

Som lærer er det viktig å gi elevene ”nøkler” til forskjellige temaer. For eksempel gjennom å kombinere bøker som omhandler/tematiserer kunst med et besøk på kunstmuseum. Det er ikke alltid bra å kun servere det elevene nødvendigvis søker, men åpne noen dører for elevene. De kan på denne måten oppdage berikelsen av annen type tematikk og type litteratur – å åpne horisonten!

Avslutningsvis vil vi si at ungdomslitteratur trenger ikke alltid være ”ungdom, ungdom, ungdom”, men tenk på det som litteratur!

Skrevet av Silje, Camilla og Ingrid (medstudenter)